"BLI VOKSEN! DU OPPFØRER DEG SOM EN DRITTUNGE!!"
-har vel en del foreldre opp gjennom brølt til sine unge håpefulle.
Kanskje med rette, og kanskje av mangel på andre alternativer i en opphetet
diskusjon før den håpefulle skal ut på fest...
Enkelte foreldre opplever en stor usikkerhet og en følelse av maktesløshet
når den unge ikke lenger "hører" etter. Hva har man da å
stille opp med?
-Eller er usikkerheten et tegn på at man ikke ønsker at egne barn skal gjøre
samme feilene som man selv gjorde i ungdommen...?
Det som kanskje er lurt å spørre seg selv, er hvilke referansepunkter har jeg
å spille på når det gjelder å sette grenser for tenåringen min? Har
jeg kun egne erfaringer fra min oppvekst, eller har jeg lært noe underveis - og
hvordan bruker jeg det jeg har lært?
Vi som voksne kommer alltid til å være gammeldagse - på samme måte som
våre foreldre var det da vi var tenåringer.
Det ser ut til at det tilfaller voksenrollen - men ikke kun det å være
gammeldags!
Når ungdom kjefter på deg som mor eller far, handler det om mer enn det at man
er uenig i grensene - man prøver også grensene for å sjekke om de holder mål
- det er jo disse grensene man selv bygger inne i seg og tar med videre...!
Ungdom trenger voksne å bryne seg på - og det er da av stor viktighet at du
som voksen viser hva du står for, selv om det kan storme aldri så mye.
Når ungdommene tar opp uenigheter og setter spørsmålstegn ved deg som voksen
; ta det som et kompliment og tenk at ungdommen min er så trygg at han/hun tør
å teste meg ut!
Dersom du som voksen begynte å oppføre deg som ungdom selv, ville du ganske
raskt miste respekten fra ungdommene! Ungdom vil at voksne skal sette
grenser - og på den måten vise at man blir lagt merke til, og at de betyr noe!
Prøv å still deg følgende spørsmål: Er det forskjell på dine
foreldres takling av konflikter med deg, og dine løsninger i forhold til dine
ungdommer?
De klassiske konfliktene oppstår i spenningsfeltet mellom ungdoms og voksnes
behov:
UNGDOMS BEHOV:
VOKSNES BEHOV:
Større privatliv.
Opprettholdelse av rutiner.
Større
frihet.
Håndhevelse av grenser.
Større
selvstendighet.
Ha kontroll.
Fester.
Ha oversikten.
Mer tid med
venner.
Sette grenser.
Utvidede innetider.
Mer penger.
En god regel når det gjelder å sette grenser, er at man i utgangspunktet
har en god dialog og tone med ungdommene sine.
Mange foreldre sliter aleine med grensesetting, og noe som da kunne være lurt,
er å ta kontakt med andre foreldre. Spør hvordan andre løser konflikter
som lommepenger, ute/innetider, kjærester osv....
Skolens foreldremøter er en ypperlig anledning til å bli kjent med andre
foreldre.
Husk: Ungdommen vil bruke ca. 3 år på sjekke ut om reglene hjemme holder
mål ute. Det går over!
Lykke til!