Gammahydroxinburat (GHB) ble fabrikkert allerede på 60-tallet som narkosemiddel, men pga. alvorlige bi-effekter som muskelkramper og koma-lignende tilstander, ble det avskrevet som medisinsk anvendbart...
På begynnelsen av 80-tallet dukket det igjen opp i fett-reduserende kosttilskudd for kroppsbyggere, og ble distribuert via helsekost-forretninger....
I begynnelsen av 90-tallet ble dette forbudt, pga. bivirkningene i form av hallusinasjoner ved høye doseringer.

GHB finnes som oftest i flytende form, og blir oppbevart i små flasker, f.eks. hotell-shampo.
GHB kan også forekomme i pulver-form og kan sniffes, men også blandes med vann for å drikkes.
En dose tilsvare en skru-kork.

Bestanddelene i GHB finnes i enkelte typer avfettingsmidler, superlimfjerner eller neglepolish blandet med enkelte typer avløpsrens...  Å lage selv på denne måten frarådes, da disse inneholder andre skadelige midler.

GHB blir også kalt "Flytende ecstasy", pga. rusopplevelsen, men det har eller lite med ecstasy å gjøre.  Rusen varer relativt kort -i ca. 30 minutter.  GHB-rusen ledsages av ukontrollerte ansiktsrykninger, økte lystfølelser, økt puls og høy energi-utfoldelse.

Det er ikke uvanlig at en GHB-bruker faller i koma, og kan da bli ligegende bevissløs i 5 - 8 timer.
Andre skadevirkninger er:
- Søvnløshet, angst, skjelving, slapphet, oppkast, hallusinasjoner, pustebesvær - i enkelte tilfeller kan GHB lamme pustemuskelen, og vedkommende kan i verste fall omkomme.

GHB anses som meget vanedannende, da det i likhet med ecstasy, kokain, og heroin er sentralstimulerende.

En amerikansk rapport om GHB kan du finne her.